Petter

I 2019 har jeg snart gjort 30 konserter i nord.

Tidligere har det alt for ofte blitt med konserter i de største byene. Og ikke fordi det var jeg som ville det slik.

I 2018, etter albumet «8530 Bjerkvik», la jeg sammen med Audun og Thomas i Pott & Panne i Bodø, og Isak i KAOS Music i Tromsø, turnéplaner som ikke lignet noen jeg har lagt før.

Med et helnordnorsk apparat i ryggen, var målet å spille mer i nord. Mye mer. Så hadde vi også tanker om prøve å booke så mange konserter som mulig utenfor de største byene.

Jeg er selv fra Bjerkvik. Og selv om det er Nord Norges største veikryss - er det jo fremdeles ei lita bygd. Og de er det mange av i nord.

Jeg husker at jeg i en etterlengtet samtale med Arthur Arntzen, etter ei festforestilling under Vinterfestuka i 2006, kom inn på hvordan han reiste rundt med Oluf på 60 og 70-tallet. Om hvordan han kunne spille nærmest hver kveld i opptil et år; i nord - uten å besøke det samme stedet to ganger.

Ei slik type turnérute ble inspirasjonen vår. Om enn i en litt nedskalert målestokk. Oluf er jo Oluf.

Men, i 2019 har jeg på mitt vis også trålet Nord Norge. Fra Mo i Rana i sør, til Vadsø i nordøst. Fra Værøy til Valnesfjord, Bodø til Gryllefjord, Hammerfest til Rognan, Finnsnes til Henningsvær, Setermoen til Alta.

Fra Bjerkvik til Gratangen.

Den siste turen danner på sitt vis også bakteppet for tematikken på mitt nye album, «Mann fra nord» - et album som ble til underveis i en turné som fremdeles pågår, og som jeg håper bare er starten på reisene i nord.

Og det er noen konserter som sitter litt lenger i enn andre. Konserten på Værøy sist lørdag var en slik en. Helikopterturen over Vestfjorden, Frode som tok meg rundt på øya, Sølvi på spillestedet/pøbben, Hege som innlosjerte meg på Værøy Gamle Prestegård, delegasjonen som kom over med båt fra Røst - og alle som tok turen for å høre på: Takk for opplevelsen, alle sammen!

Og så Petter da. 87 år gammel, med 72 års fartstid i koret på øya.

Petter pleier å gå på det meste som skjer på Værøy, når det skjer noe. Det sa alle jeg traff da jeg ankom øya, og nok med en dråpe usikkerhet på tunga spurte om de trodde det kom til å komme noe folk på konserten: «Han Petter kommer i alle fall!».

Han Petter har nemlig sin faste plass i en godstol bakerst i hjørnet. Med et lite glass på bordet ved siden av.

Konserten nærmet seg slutten. «Mann fra nord» var siste sang i settet, og jeg klimpret over en a-moll akkord mens jeg snakket litt. Så hørte jeg plutselig lyden av et munnspill.

«Det e han Petter», hørte jeg en smilende stemme i lokalet si.

Han Petter hadde nemlig tatt med seg posen med munnspillene sine i på konserten. Klart de skulle brukes!

Så Petter spilte munnspillsoloen på «Mann fra nord», han. Fra godstolen sin i hjørnet. På bildet er vi langt inne i munnspilland etter konserten - før vi kom inn på det meste mellom utenrikspolitikk og korsang.

Måtte man eldes slik Petter gjør det.

Denne uka er det Finnsnes, Gratangen og Bjerkvik som står for tur. Neste uke bærer det til Finnmark. Jeg gleder meg til å treffe dere som tar turen på konsertene!

V

Forrige
Forrige

Ukeslutt

Neste
Neste

Mann fra nord