“Fortaussilhouetter”

I løpet av innspillingen av “8530 Bjerkvik” ble Cato og jeg frustrert en dag. Sikkert flere dager. Det er intenst å spille inn to fullblods, orkestrerte bandalbum - to stykker alene - slik jeg og Cato gjorde med “Vårres egen lille krig” og “8530 Bjerkvik”.

Vi hadde i løpet av de årene vi brukte på de to albumene av og til snakket om å også dokumentere noen av de norske sangene mine i det akustiske formatet. Litt slik vi hadde gjort det med materiale fra “Rodeo” på “Sidewalk Silhouettes” i 2012. Og vi var fast bestemt på at vi, dersom vi skulle gjøre et slikt prosjekt igjen, skulle ta i bruk en gammel, 4-spors båndmaskin Cato hadde stående på hylla i studio. 

Sent en kveld, i september 2017, etter å ha knovla alt for mye med et gitarpålegg på sangen “Blind”, reiste Cato seg fra stolen og sa: “Vidar, la oss gjøre noe annet!” Jeg var selvsagt med. Cato tok ned båndspilleren, og gikk på lageret for å lete etter tape. Han fant èn - som varte 30 minutter. Den tapen satt på alle vis rammen for det som skulle bli “9 viser”. 

Jeg satte meg ned med Gibson Heritage-gitaren min, fant capoposisjonene - og så trykte Cato “Play” og “Record” samtidig. I løpet av en og en halv kveld var 9 sanger spilt inn. Noen versjoner hadde jeg sysla med hjemme - noen ble til der og da, på sparket. Og en og en halv dag senere hadde Cato også lagt på sparsommelige orgler og annet. 

“9 Viser” var klar. Ikke ulikt slik “Sidewalk Silhouettes” ble til noen år tidligere, eller “Blue” i 1998. Ikke ulikt slik de fleste plater ble til, før teknologien, som skulle gjøre alt så mye enklere og raskere, også gjorde noe mer komplisert og tidkrevende. 

Jeg liker Pro Tools og plugins, jeg – det er ikke det. Slipper jeg til med et klippeverktøy, så kan jeg klippe i det meste. Men, det bare er noe med en ekte, uredigert opptreden. “Take trumfer sound, alltid”, som Cato pleier å si.

“9 viser” var nok enda mer et overskuddsprosjekt enn “Sidewalk Silhouettes”. Derfor ville jeg at albumet skulle slippes samtidig med “8530 Bjerkvik” - til mine promoteringssamarbeidspartneres store fortvilelse. 

Men, prosjektlederen fikk det som han ville igjen - litt “dessverre” denne gangen. For som de som kan dette med promotering hadde sagt til meg i månedsvis: “Vidar - å slippe, og promotere to album samtidig i 2018, er vanskelig!” Resultatet? At “8530 Bjerkvik” fikk masse oppmerksomhet, og “9 Viser” så og si ingenting. 

Men, samme det - jeg prøvde - og ble på et/mitt vis del av dobbeltalbummytologien. Og kanskje viktigst: Jeg fikk tømt harddisken, og ryddet plass til nytt materiale.

“Stryk ut, og gå videre”, leste jeg et sted at livsmottoet til skuespiller Espen Skjønberg er. Man kan få bruk for de ordene noen ganger her i livet.

Og “9 viser”, vel, den ligger jo der den, i din Spotify, Tidal eller Apple Music – eller på vinyl i butikken; klar til å bli lyttet til når som helst.

V